facebook-rund   twitter-rund   twitter-rund
30.11.2017 18:34

Når sønnene blir borte

Av Kritikkportalen

Tilleggsinformasjon

Filmen Short Cuts fra 1993, Robert Altmans filmatisering av ni noveller av Raymond Carver, blir ofte trukket frem som den første flettverksfilmen. Altman binder som kjent novellene sammen ved å la bifigurer i den ene scenen få hovedrollen i andre scener, for å gi inntrykk av indre sammenheng. I filmen utspiller de ni novellene seg i samme by, og forskjellige ytre effekter, som f. eks å la et helikopter fly over byen mens filmen veksler mellom ulike scener, brukes også til å skape følelse av helhet. Mange norske filmer er de siste årene produsert over samme lest som Short Cuts. I norsk litteratur er det fremfor alt forfatteren Carl Frode Tiller som bruker ulike former for flettverksgrep.

Helga Flatland sin debutroman Bli hvis du kan. Reis hvis du må slekter også på Short Cuts i måten fortellingen er bygget opp på. Stedet, en landbrukskommune et sted i Norge, binder sammen romanens fire ulike fortellerstemmer. Her, som hos Altman (og Tiller), blir bipersonen i en fortelling gjort til hovedperson i en annen. Flatland har et eget gehør for talende detaljer, noe som gjør romanen svært visuell. Dette, i kombinasjon med utstrakt bruk av flettverksgrepet, gjør romanen til en nyansert og leseverdig skildring av et samfunn i en ny type brytningstid. Nærmere bestemt en tid da den gamle bondekulturens mandighetsideal er under press.

Den første jeg-fortelleren, den sky og skoleflinke Tarjei, lider under familiens forventningspress om å overta gården. Neste forteller er Jon Olav, som skildrer en fars følelse av avmakt når han er ute av stand til å kommunisere med sin psykisk ustabile sønn. I neste fortelling møter vi Tarjeis mor, Karin, som ikke makter å leve opp til morsrollen. Den siste fortelleren er Trygve, som på varsomt vis skildrer gryende homofil kjærlighet.

I Bli hvis du kan. Reis hvis du må dør tre av bygdens ungdommer i krig i Afghani-stan. Den ytre handlingen er likevel ikke det viktigste i denne vellykkede debuten, men hvordan den skildrer kjønnsroller i endring, på godt og vondt.

Anmeldelsen er publisert i Bergens Tidende 25.01.2010. Den er gjengitt med forfatters tillatelse. 









© 2017 Alle rettigheter reservert Norsk Kritikerlag | Informasjonskapsler
Webdesign © 2017 Web Norge.