Man skal vokte seg for å klage over klisjeer i bøker for uerfarne lesere. Men også unge fantasylesere har nok vært borti dette faderløse mobbeofferet før. Selv noen av enkeltscenene fremstår som ren resirkulering. Hvem kjenner ikke igjen denne opptakten til mobbing: ««Der er du jo», sa Ken. «Det er utrolig så ofte vi treffer deg på vei hjem fra skolen. Skulle tro du fulgte etter oss.» Ronny knegget. Det var alltid Ken som snakket. Ronny var for dum til å finne på noe treffende å si, som regel gjentok han bare det Ken sa.»

Med andre ord ingen tvil om hvor sympatien skal plasseres. Når mor så insisterer på at Thorgil (13) skal reise halve kloden rundt sammen med to pussig småvokste menn for endelig å få treffe den ukjente faren sin – da er alt bare som det skal være. Reisen tar som vanlig bortimot hundre sider. Sammenlignet med en gammel guttebok av den eventyrlige sorten, er ikke ferden så verst farefylt. Sammenlignet med et dataspill av typen action-eventyr, minner den mer om «Hurtigruten minutt for minutt».

Les mer …