Ultimafestivalen er et sted for refleksjon, utvikling og romslighet, skriver Svante Aulis Löwenborg.

Den prisvinnende komponist Jan Erik Mikalsen har skrevet en intens og glamorøs klaverkonsert basert på showmannen Liberace, skriver Maren Ørstavik.

“Eislermaterial” trenger seg ikke på med hardtslående poenger, men viser fram et liv, et virke, et sett med overbevisninger, uten å vurdere, dømme eller trekke slutninger. Hilde Halvorsrød så Heiner Goebbels’ verk på Nationaltheatret under Ultima.

Feiringen av Norsk komponistforenings 100-årsjubileum har vært en helårs affære. Dette bidraget fra Oslo-Filharmonien endte med at anmelderen så seg nødt til å tilbringe helgen på youtube, skriver Hilde Halvorsrød.

Konferansier Hasse Hope tok en Widvey, og KORKs program manglet en tydelig retning. Ultimas avslutningsarrangement ble mer kalas enn konsert, på både godt og vondt, skriver Hilde Halvorsrød:

Verdensteatrets første produksjon etter at ensemblets grunnlegger Lisbeth Bodd gikk bort i 2014 er både gjenkjennelig og annerledes, skriver Hild Borchgrevink.

Hos Verdenstatret er mennesket underlagt teknikken det selv har skapt, skriver Ilene Sørbøe.

Når uperfekte steder er best, skriver Espen Selvik.

Det er bedre å bli utfordret enn å slappe av på en madrass, skriver Emil Bernhadt.

Fra fine detaljer til forvirrende avslutning. Årets Ultima beveget seg i gråsonene, skriver Emil Bernhardt.