Intelligent kuratering, lydhøre utøvere, voldsom og variert natur er noe av det Bendik Hagerup så og hørte i den iscenesatte konserten Ørets teater. .

Historier som sitter i mellomgulvet preget Ultimafestivalens åpning, henholdsvis i Oslo Konserthus og i Ekebergparkens tussmørke, skriver Hild Borchgrevink. .

I starten var Ultima en smal spydspiss for den nye musikken, med mål om å få det provinsielle norske musikklivet oppdatert på internasjonale strømninger, skriver Astrid Kvalbein. .

Arvo Pärts Te Deum er en hymne som knytter nåtiden inn mot evigheten. Det nye verket av André Bratten og Ole-Henrik Moe søkte også mot noe uendelig. ­
Å knytte verkene sammen var et dristig grep på Ultimas avslutningskonsert, skriver Lars O. Flydal. .

Som voksen kan det være vanskelig å forholde seg til omkvedet «for hele familien» som noe mer enn et innsalg. På barnearrangementer blir man fort en slags supporter og observatør, mer enn en lytter, skriver Embret Rognerød fra Barnas Ultimadag..

Merkverdige iscenesettelser av natur og kropper, skriver Astrid Kvalbein. .

Med usikkerheten som medspiller blir Ultima et risikabelt prosjekt. Slik må det også være, skriver Emil Bernhardt. .

Av Anne Hytta og Margrete Kvalbein, Ballade 23.09.2015
Konsertforestillingen Ang med et koreografert ensemble av seks hardingfelespillere strøk fram begeistring hos anmelder-duoen Anne Hytta og Margrete Kvalbein.

Se oversikt over anmeldelser her.