facebook-rund   twitter-rund   twitter-rund
24.6.2018 14:56

Festspillene i Bergen 2018

Av Kritikkportalen
A Man of Good Hope Foto: Keith Pattison

Tilleggsinformasjon

Skyggeliv

kritikk_publisert:24.05.2018

«Andvake» vil så gjerne være bevegende teater, skriver Lillian Bikset. (Abo.)

Kunsten å kline som Jon Fosse

kritikk_publisert:25.05.2018

Kulturministeren sa på Festspillene at det er viktig å ta Fosses litteratur til scenen, skriver Per Christian Selmer-Anderssen.

Rapport fra promperommet

kritikk_publisert:28.05.2018

Kommentar: Scenen ble ramponert, det var promping med maling og drikking av egen urin. I «Panini-BoysRoom» viser Vinge/Müller at provokasjon også er viktig i videobloggernes tidsalder, skriver Per Christian Selmer-Anderssen.

Patosfylt slektsdrama

kritikk_publisert:28.05.2018

Hordaland Teaters oppsetning av Jon Fosses Andvake er en begivenhet jeg i grunn har mest lyst til å glemme. Jeg kjenner meg likegyldig etter tre timer med et patosfylt slektsdrama der det ropes og skrikes, krangles, fødes og elskes, skriver Judith Dybendal.

Egendefinert stjernehimmel

kritikk_publisert:29.05.2018

Den iltre kommentarfeltskribenten får kropp og stemme, skriver Anette Therese Pettersen. (Abo.)

Modig Fosse-løft

kritikk_publisert:24.05.2018

Det er mange fascinerende grep, og noen mindre fascinerende, i verdenspremieren på Jon Fosses trilogi «Andvake», Borghild Maaland.

Jon Fosse rullet i grå filt

kritikk_publisert:01.06.2018

Når teaterets spennende tolkningsrom blir et trangt bøttekott, skriver Ilene Sørbøe. (Abo.)

Jeg skriver fortsatt – Et forsøk på kritikk av PaniniBoysRoom

kritikk_publisert:01.06.2018

Fragmenter fra de tablåaktige scenene i Vinge og Müllers PaniniBoysRoom fester seg insisterende i hukommelsen min, små bruddstykker som inngår i en uavsluttet, kaotisk fortelling, hinsides all kronologi, der begynnelsen likeså godt kan være slutten eller omvendt, skriver Judith Dybendal.

Jeg fortjener et operahus

kritikk_publisert:01.06.2018

«Rune Bratseth fikk Rosenborg, jeg skal ha Den Norske Opera!», ropte Vegard Vinge. Kanskje ikke helt uberettiget, skriver Anette Therese Pettersen. (Abo.)

Konvensjonelle drømmer

kritikk_publisert:05.06.2018

I “Plutselig står jeg igjen med meg selv i hånden og ser utover byen” står fem kvinner alene på scenen i en spenstig collageforestilling som lider under at både personlige drømmer og verdensproblemer får i overkant lettvint behandling, skriver Judith Dybendal.




© 2017 Alle rettigheter reservert Norsk Kritikerlag | Informasjonskapsler
Webdesign © 2017 Web Norge.