Sjarmerende om ung araber i Stockholm, skriver Mie Hidle i Stavanger Aftenblad. (Mai 2005) 

(Les hele anmeldelsen nedenfor)

Det har vært mye snakk om «den store innvandrerromanen», som i Norge foreløpig har latt vente på seg, skriver Frode Helmich Pedersen i Bergens Tidende. (Mai 2005)

(Les hele anmeldelsen nedenfor)

Forfatteren gir substans og identitet til en gruppe mennesker som lever i et limbo i sine nye hjemland, skriver Kåre Stoveland i Fædrelandsvennen. (Juli 2005)

(Les hele anmeldelsen nedenfor)

På gebrokkent innvandrersvensk skrev den unge svensk-tuniseren Khemiri seg til topps på de svenske salgslistene i 2003 med denne dagbokromanen ført i pennen av tenåringen Halim. Suksessen er han vel unt, dette er en bok man absolutt bør få med seg, skriver Anette Orre. (April 2005).

Det sies at denne romanen dyttet det svenske språket over ende. Nå gjør den det med vårt også, på en viktig måte, skriver Mari Nymoen i Adresseavisen. (Mai 2005) 

(Les hele teksten nedenfor.)

Jonas Hassen Khemiris debutroman er skrevet på et oppbrutt, rått og poetisk svensk. Den er en søkende tekst i vital bevegelse, skriver Susanne Christensen. (Mai 2005)

“Et øye rødt” er en veldreid historie fortalt i et vindskeivt språk. I hjemlandet Sverige er boken allerede solgt i mer enn 100 000 eksemplarer. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor, skriver Espen E. Eik. (April 2005).

Planen er å bli en «tankesultan» som setter en stopper for hele den store «Integreringsplanen» som gjør at slike som han begynner å like fiskepinner og snakker flytende svensk, skriver Morten Abrahamsen. (Mai 2005)

Misforstå meg ikke: Jeg liker «Et øye rødt» – de sentrale figurene er sjarmerende og engasjerende, og språket, en kebabfornorsket versjon av den generelle svenske innvandrerdialekten Rinkeby-svensk, er interessant. Og handlingen generelt er «varm, skarp og morsom», som omslaget kan fortelle, skriver Michael Brøndbo. (April 2005) Les mer i .