Menneskelig: Klisjeen om sterke kvinner får en overhaling i Elena Ferrantes «Svikne dagar».

I utgangspunktet en sørgelig, men gjenkjennelig fortelling om å sitte igjen når den andre går. Raseriet og et brutalt språk gjør romanen til stor litteratur, skriver Leif Ekle. 

Svikne dagar viser en enklere, men også råere og mer besatt Elena Ferrante enn den vi kjenner fra Napoli-kvartetten.

Ikke til å legge fra seg.

Etter femten års ekteskap stikk ektemannen frå den heimeverande kona. Eit briljant skildra samanbrot følger, skriver Gerd Elin Stava Sandve.

Som hun kan skrive, Elena Ferrante, og som en kjærlighetssorg kan svi, skriver Guri Hjeltnes.