Alder: 

48 år (født 1969).

Fødested og bosted: 

Jeg er født på Jessheim, og bosatt i Bergen.

Hvor skriver du kritikk, og om hva? 

Skriver for Bergens Tidende og Barnebokkritikk.

Når og hvordan startet du som kritiker? 

Jeg hører til dem som aldri slutta å lese barnebøker selv om jeg ble voksen. Jeg utdanna meg til journalist og fikk jobb i helgeredaksjonen i BT, men jeg fiksa ikke jobbkjøret. I 2001, etter å ha gått sykemeldt nokså lenge, prøvde jeg meg som barnebokanmelder på frilansbasis. Det ble min vei tilbake til yrkeslivet.

Er det emner eller kunstfelt du er spesielt opptatt av?

Jeg har spesialisert meg på bøker for gruppen fra 0 til 18 år. Det betyr at jeg i praksis påtar meg å vurdere alt fra badebøker til lydbøker, fra bildebøker til ungdomsromaner, fra sakprosa til poesi for barn. Med min bakgrunn som journalist føler jeg meg aller mest kompetent på sakprosa.

Hva er viktigst akkurat nå?

Akkurat nå er det viktig å jobbe med formen slik at den passer bedre på nettet. Jeg øver meg på å skrive titler og ingresser som folk skal få lyst til å klikke på, og eksperimenterer med hvordan jeg bør skrive på Facebook når jeg deler lenka til en anmeldelse. Jeg jobber rett og slett for å bli mer lest.

Hva er din faglige bakgrunn? 

Jeg har Vaktmesterskolen og journalistutdanning og et mellomfag i nordisk. Med praktisk pedagogikk i tillegg, har jeg kompetanse til å undervise i mediekunnskap og norsk. For noen år siden dro jeg dessuten til universitetet i Newcastle og tok en mastergrad i barnelitteratur.

Har du annet arbeid i tillegg til ditt virke som kritiker? 

Nei, jeg tøyer frilanspraksisen som kritiker så langt det lar seg gjøre. Det betyr at jeg turnerer klasserom med anmelderverksteder, holder foredrag for lærere og bibliotekarer om litteratur for barn og unge, tar juryoppdrag og takker ja til alt jeg kan få av oppdrag for litteraturfestivaler og tidsskrifter.

Hvorfor er du kritiker?

Målet er å bidra til at barn og unge får tilgang til så gode bøker som mulig. Dels ønsker jeg å påvirke dem som skriver og utgir bøkene til å lage bedre bøker. Dels ønsker jeg å nå ut til dem som formidler bøker til barn og unge. Tenk om alle barn fant en bok de fikk lyst til å sove med under hodeputa!

Hva er den største utfordringen med å være kritiker?

For meg er den største utfordringen å våge å si de upopulære tingene, noe som henger nøye sammen med å tåle å bli mislikt. Kritikken min må gjerne være nådeløs, så lenge den ikke er skamløs. Siden litteraturmiljøet er så lite, hender det jeg føler meg litt som litteraturfestivalens brennmanet.

Er kritikken i krise, og hva kan vi i så fall gjøre med det? 

Jo, jeg merker krisa godt fordi BT bestiller færre anmeldelser. Samtidig tror jeg delvis at vi kan skylde oss sjøl for ikke å skrive spennende nok. Jeg deltar gjerne i eksperimenter som kan gjøre anmeldelsene mine mer interessante å lese, som for eksempel når vi er to som anmelder samme bok. Da skjerpes argumentasjonen, autoriteten vår blir mer relativ og leserne blir forhåpentlig inspirert til å gjøre seg opp sin egen mening.