Hvorfor kritikk i skolen?

I kritikkportalen finner du mange helt nye kritikker av bøker, kunst, teater, dans og musikk pluss en god samling anmeldelser av flere bøker som ofte brukes i norskundervisning.

Med portalen vil vi vise at kritikken er mangfoldig. Kritikk er et svar på et kunstverket, som tar stilling og vurderer uttrykket. Men den er ikke noen endelig dom eller fasit; ulike kritikker viser frem ulike tolkinger og lesninger og de diskuterer kvalitet.

Både i skolen og i samfunnet ellers har elevene tilgang til et nokså rikt sett av kunstuttrykk. For at kunst skal kunne bety noe som ytring — og for at kunst skal kunne utfordre våre tenkemåter — må vi også være i stand til å snakke om og diskutere kunstuttrykkene. 

Vi ønsker å gjøre elevene bevisst på den mangfoldige diskusjonen som foregår omkring de ulike kunstuttrykkene, og på at de kan uttrykke seg om kunst gjennom sin egen stemme.

Hvorfor kritikk i norskfaget?

Det vil bli utviklet opplegg også innen kunst, musikk og drama, men vi har startet med norskfaget.

Ida Vågsether, kritiker og norsklærer på Kuben videregående, har utviklet opplegget, og motiverer det slik:

– Norsk er et identitetsfag. Elevene skal utvikle sin egen stemme. Og det å lese andre stemmer kan hjelpe til med det. 

Elever kan ofte lurer på hva læreren, eller annen autoritetsperson, mener er kunstens mening; hva som er fasiten, eller svaret. Det å lese flere forskjellige, begrunnende, mottakelser til et verk, gir en motvekt til dette.

Ved å lese flere ulike stemmer som ytrer seg om det samme verket kan elevene få en dypere forståelse for at det ikke er noe rett og galt når det kommer til kunst.

Slik jobbet Vågseter og hennes elever med Vigdis Hjorts Arv og miljø fra 2016:

Utgangspunktet var kritiker Ingunn Øklands anmeldelse av Arv og miljø i Aftenposten. Elevene ble gjort kjent den etiske debatten om virkelighetslitteratur, som denne kritikken tok, og med andre anmeldelser hvor andre perspektiver på boken kom frem.

– Jeg åpnet med å forklare hva kritikk er, hva kunst er. Jeg pleier snakke om litteratur som kunst, sånn at de også kan relatere det til andre uttrykk. Og så diskuterte vi hvorfor vi trenger å snakke om kunsten.

– Jeg brukte tre undervisningsøkter, på 90 minutter hver. Det tar overraskende lang tid for elevene å lese kritikker, dels fordi ordene kan være vanskelige, så de trenger tid på å forstå hovedinnholdet og deretter til å forstå argumentene. Det må jobbes mye med en tekst for at vi kan ha en samtale om den. Så hele første økt gikk med til å lese og forstå Øklands relativt korte tekst i Aftenposten.

Etter Økland-teksten brukte Vågsether Kritikkportalen for at elevene skulle få en konkret opplevelse av mangfoldet av kritiske tekster. Elevene fikk velge seg ut en kritikk hver om Arv og Miljø i portalen, som de leste, før de svarte på spørsmål som: Likte anmelderen boken? Hvilke ord er vanskelige? Deretter delte elevene sine svar med elever som hadde valgt andre anmeldelser, først i grupper, deretter i plenum.

– I tredje økt diskuterte vi poenget med tekstene. Elevene fant at mange av tekstene ikke ga noe klart svar på om anmelderen likte eller ikke likte boken, og at dette ikke heller var poenget. Noen mente at de etter å ha lest alle kritikkene ikke trengte å lese boken, så da løftet vi spørsmålet ut igjen til: Hvorfor har vi litteratur?

Hele forslaget til undervisningsopplegg i norsk kan du lese her.

Hele intervjuet med Ida Vågseters erfaringer fra å utvikle og teste opplegget finner du her.

Har du tips til bøker eller annet som bør være med, eller forslag til andre måter å bruke portalen på, send til:

Leder i Kritikerlaget Ida Habbestad: idahabbestad@mac.com 

Redaktør for Kritikkportalen, Aslaug Olette Klausen: aslaugok@gmail.com