To Oslo-forestillinger bruker autentisitet som virkemiddel i et forsøk på å gå i dybden på utenforskap hos ungdom, med varierende hell, skriver Maren Ørstavik

Det Norske Teatret viser hvordan summen av enkelt­stående, tilsynelatende uskyldige handlinger, kan ende opp i noe avskyelig skummelt, skriver Kjersti Juul.

Å være utenfor er en alvorlig sak. Det kan gå på verdensfreden løs. Det Norske Teatret ser på temaet med humoristisk blikk, men her ler man med en tåre i øyekroken, skriver Inger Marie Kjølstadmyr. (Abo.)

Til ungdommen, med respekt, skriver Lillian Bikset. (Abo.)

Fire sterke unge stemmer målbærer inderlig og offensivt et ønske om samhold som våpen mot ekstremisme, skriver Borghild Maaland.

En sunni, en sjia, en jøde og en Utøya-overlevende forteller sine historier på samme scene. Det kunne blitt en velmenende konferanse, men er isteden sterk og storslått scenekunst, skriver Per Christian Selmer-Anderssen

Svein Tindberg makter å gjøre fire unge menneskers personlige livshistorier til objektivt og gripende teater, skriver IdaLou Larsen.

Dette er deres egenopplevde historier. Noen av dem kjenner vi allerede fortsettelsen på. Det gjør det ikke mindre kraftfullt å få dem formidlet med teateret som ramme, fra menneskene som selv har opplevd dem, skriver Sigrid Dahl. (Abo.)