Debutant Zeshan Shakar skriv seg inn i toppskiktet av norske debutantar med truverdige stemmer frå drabantbyen, skriver Merete Granlund.

Plutselig er den her: Den sterke, viktige og kunstnerisk vellykkede romanen om hvordan det kan være å vokse opp som norskfødt barn av første generasjons innvandrere i drabantby-Oslo, skriver Arne Hugo Stølan.

Når det knapt finnes noe å utsette på en debutroman, tar man seg i å spekulere på hvilket pseudonym forfatteren har skrevet under tidligere. (Abo.)

Zeshan Shakars roman Tante Ulrikkes vei er en sterk debut. Gjennom Shakars blikk på Norge, får vi åpnet øynene. Og det vi ser, er ikke pent, skriver Eskil Skjeldal.

Kanskje høstens viktigste bok, skriver Erle Marie Sørheim.

Tante Ulrikkes vei er ikke viktig fordi den representerer noe eller noen, men fordi den er en virkelig sterk roman, skriver Bernhard Ellefsen.

Shakars fortelling om to muslimske gutters oppvekst på Stovner bør interessere mange, skriver Anne Merethe K. Prinos.

Velskrevet og usminket om flerkulturell oppvekst i Groruddalen, skriver Anne Schäffer.